Stakkars, lille Anders

Dette innlegget er en respons til kronikken publisert i Dagbladet
den 21. mars 2016. Klikk her for å lese den.

Anders Behring Breivik

Psykologspesialisten Aina Gullhaugen forsøker så fint å fremme Anders Behring Breivik (heretter ref. ABB) sine “lidelser”. Hun
prøver å forklare leserne hvordan ABB er resultat av at samfunnet sviktet han. Aina skriver om at feilen hos ABB ligger i måten han uttrykker sin lidelse på, og hun forklarer oss at ABB kun forsøker å “tilfredsstille sitt grunnleggende menneskelige behov for innflytelse eller påvirkningsmulighet”. Kronikken avsluttes med at ABB blir kalt for “lille Anders”, med et åpent spørsmål –“Skal vi svikte ham også nå”?

Tittelen på kronikken er “De som tror at Breivik ikke lider tar feil”. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste overskriften. Jeg tenkte at dette må være en eller annen form for syk spøk, at Dagbladet lager en slik patetisk overskrift kun for å få klikk, og at selve innholdet i artikkelen er alt annet enn parodi. Men jeg tok feil…

Nå skal ikke jeg utfordre Aina på psykologi fronten, da jeg ikke er psykolog. Jeg reagerer som et menneske, som en nordmann og en stolt borger av dette landet. Jeg reagerer som en sympatisør med de etterlatte etter menneskene som ble brutalt drept av ABB den 22. juli.Dagbladet.no

Hvordan en psykologspesialist, som er ekspert i å forstå  og
respektere andres sentimenter, kan skrive en tekst der hun forsøker å “menneskeliggjøre” ABB sin umenneskelige tankegang er for meg uforståelig. Jeg kan bare forestille meg hva familien til et Utøya offer vil føle etter å lese en tekst hvor ABB blir presentert som et produkt av samfunnets feil, hvor ABB blir fremstilt som “lille Anders” som har lidd igjennom barndommen og dermed endt opp med å gjøre det han gjorde.

ABB har allerede fått altfor mye spalteplass i våre medier. Han er en priveligert terrorist, som har fått mulighet til å utfolde seg og spre sin syke ideologi gjennom rettssystemet. Det er et paradoks at han bruker sine rettigheter i den staten som han selv forsøkte å kvele. Han nyter de godene det norske rettsvesenet gir, det samme systemet han satte på prøve.

Terror
Bilde som viser ABB massakrere uskyldige barn på Utøya

Ikke én eneste gang bruker Aina Gullhaug ordet “terrorist” for å beskrive ABB. Hun oppgraderer han ikke til en “massemorder” engang. ABB er det perfekte eksempelet på en terrorist; en kaldblodig  terrorist som tok livet av 77 uskyldige mennesker på egenhånd, og som ønsket å ta mange flere. En terrorist som viser null anger i det han entrer retten og stolt viser frem Nazi-hilsenen.

Å forstå hvordan terrorister som ABB tenker er viktig. Dette bør samfunnet gjøre for å forhindre flere utspring av slike monstre. Men å karakterisere han som en stakkarslig person som kun forsøker å “tilfredsstille sitt grunnleggende menneskelige behov for innflytelse og påvirkningsmulighet” er for meg respektløst og helt bak mål. Skulle vi kanskje ha betegnet bin Laden som “lille Osama som har lidd igjennom barndommen og blitt det han har blitt fordi verdenssamfunnet sviktet han”? Skal vi kanskje prøve å fokusere på lidelsen til de “stakkars små ISIS-medlemmene”? Nei, det skal vi ikke.

Det at et monster av en terrorist saksøker staten for “tortur”, til tross for at han har en livsstil som sees på som luksus av halvparten av verdens befolkning (tak over hodet, mat, tilgang til bøker, brev, Playstation og hygiene artikler) er et annet paradoks. Stakkars, lille Anders…

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>