Den norske drømmen

”The American dream” er et velkjent fenomen, som har dratt nytte av god markedsføring opp gjennom årene. ”I USA skal alle få like muligheter, og hvem som helst kan bli hva som helst” lyder verdibudskapet. ”The Norwegian dream” er kanskje ikke like godt markedsført som den amerikanske versjonen, men i går var vi vitne til at den lever i beste velgående.

Man kan mene hva man vil om Abid Raja. Man kan være enig eller uenig i hans politiske ståsted, hans religiøse overbevisning, hans personlighet, hans uttalelser eller hva enn man kan finne i et annet menneske å være uenig om. For dette handler ikke om han som person, dette handler om hvordan hans reise gjenspeiler vårt fantastiske samfunn.

Hans foreldre kom tomhendt til Norge som de aller fleste arbeidsinnvandrerne på 70-tallet; ingen utdanning, ingen oppspart kapital og heller ingen sosialt nettverk. Han ble i en alder av 15 år tatt hånd om av barnevernet og plassert på et hospits sammen med narkomane. Med dette som utgangspunkt startet Abid Raja livets reise i den lavere arbeiderklassen, og er i dag en del av eliten som et regjeringsmedlem. Det er en fascinerende klassereise.

Under overleveringen av statsrådkontoret klarte ikke Abid Raja å holde tårene tilbake. Han nevnte sin familie, og sa at han er utrolig takknemlig for at ”Norge ikke bare tok oss imot, men også aksepterte oss”. Jeg, som barn av innvandrerforeldre kjente ekstra godt på de ordene. Jeg kjente ekstra godt på hans takknemlighet og ydmykhet ovenfor de mulighetene og den tilliten dette landet har gitt han. Jeg kjente ekstra godt på hans stolthet og hans iver etter å gi tilbake til samfunnet som har gitt han så mye.

”The Norwegian dream” blir oppfylt daglig i veldig mange hjem. Hver dag er det mennesker med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike sosiale klasser som oppnår suksess ved å vinne over alle oddsene som går imot dem. Man behøver nemlig ikke å ende opp i regjeringen for å kunne konkludere med at man har lykkes.

Det tok bare noen minutter etter at nyheten ble kjent, da hetsen mot han begynte å strømme inn på bakgrunn av hans hudfarge og religion. Men de som hetser er et mindretall, og dette vet vår kultur -og likestillingsminister godt. Han kan ikke fokusere på negativiteten for han har en mye viktigere jobb å gjøre i tiden fremover. Han skal bidra til økt samhold, forståelse og godhet i vårt kjære land.

Noen vil mene at denne teksten nærmest skjønnmaler samfunnet og forsøker å fremstille det som perfekt. Sånn er det ikke. Vi, som alle andre samfunn, har våre utfordringer. Men jeg ønsker å benytte anledningen til å fokusere på det vi har å være stolt av.

I dag bør vi legge våre politiske uenigheter til side, og kjenne på stoltheten av å være en del av et samfunn der hvem som helst kan oppnå hva som helst ved hjelp av dedikasjon, hardt arbeid, viljestyrke og ikke minst et genuint ønske om å bidra positivt til det norske samfunnet. Alle kan og bør bli inspirert av denne historien om den norske drømmen.

Gjør oss stolt, Abid Raja!

One thought on “Den norske drømmen”

Leave a Reply

Your email address will not be published.